27 juni 2006

God stadfesting


Eg (prosjektleiar Petter) vil ikkje seie at eg er ein kløppar i nynorsk, men det er ein ting eg stadig ynskjer å skriva. 'VORE!' Eg veit at ein kan ha vore, men eg har trudd at det går an å nytta det på ein annan måte. Men når eg har spurt folk som har nynorsk som hovudmål har dei sagt at eg ikkje kan nytta det på den andre måten som eg trudde gjekk an. Men no las eg nettopp ein setning i 'Få meg på, for faen' av Olaug Nilssen som stadfester at eg hadde rett! Slik er setninga: "Håret flagrar bak meg som vore eg ein modell" Skjønar? No ser eg klart og tydeleg at eg må ta eit oppgjer med dei 'nynorsk-folka' som sa at eg ikkje kunne skriva slik. Men mykje vil ha meir! Eg skulle ynskje eg kunne skriva (eks. )- "Det vore kjekt med ein pestopølse i chicagobrød", men det kan eg jo ikkje. Ikkje fordi ei slik vidunderpølse i brød ikkje er mat for Mons, men fordi "Det vore..." er ein svensk måte å skriva ting på. Det kom eg på da eg bladde om i boka til Olaug Nilssen, for der sto det eit sitat som ho hadde omsett fritt etter "En kungens mann" sunge av Ebba Grön, og dei er jo svenske, ikkje sant!

Ingen kommentarer: